Sebastian Slotte (f.1991) er en norsk samtidskunster fra Bergen.
Sebastian arbeider med akryl, oljepastell og oljestifter på lerret. Han er kjent for sin fargebruk og ekspressive tilnærming. Felles for verkene er at de koloristiske, figurative og abstrakte virkemidlene brukes som språk og formidler blant annet stemninger, følelser og erfaringer.

Bildene kjennetegnes av abstrakte natur- og landskap med en liten menneskefigur. Uttrykket er preget av natursymbolikk, en leken bruk av farger og dynamiske komposisjoner. Sebastian bruker penselstrøk, fargeflater og former til å skape en følelse av både tekstur, bevegelse og dybde.

Sebastian er autodidakt. Interessen for malerkunst utviklet seg i voksenalder etter mange års utdanning og arbeid med sosiale problem og psykisk helse. Han har brukt mye tid til å utforske og eksperimentere, og gjennom det skapt hans eget uttrykk. Han inspireres av både abstrakt og lyrisk ekspresjonisme, fauvisme, nasjonalromantikken og nordisk landskapstradisjon.

I sitt kunstneriske arbeid benytter Slotte en rekke forskjellige teknikker, og hans verker åpner for flere tolkninger. Han bruker maling som uttrykksform til å bearbeide følelser og historier fra levd liv. Kunsten hans har en dypere mening, og flere av bildene integrerer temaer som ensomhet, skam, sårbarhet, forsoning, mot, endring og håp. Han ønsker å skape et rom for ettertanke og bekreftelse samtidig som han fremmer aksept av virkeligheten og et håp for fremtiden.